>til toppen av dokumentet<

POLITISKE SAKER

016/00 (Å)  2000/002080 
GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE.
GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 6.4.2000.

Administrasjonens tilrådning
Innkalling godkjennes.
Sakliste godkjennes.
Protokoll fra møte 6.4.2000 godkjennes.

Vedtak
Innkalling godkjennes.
Sakliste godkjennes.
Protokoll fra møte 6.4.2000 godkjennes.


017/00 (Å)  2000/000844  Arkivkode: U61-&18
SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL - C.C. TANA LAVPRIS, TANA BRU

Oppvekst- og omsorgskomiteens innstilling
C.C Tana Lavpris v/ Bjørnild Rasmussen, gis bevilling for salg av øl med lavere
alkoholinnhold enn 4.76 volumprosent (kl. 2) i perioden 30.06.2000 -
30.06.2004.

Stedfortreder: Vivi Ann Johansen

Salgstid fastsettes å gjelde fra kl 08.00 til kl 20.00 på hverdager og til kl
18.00 på dager før søn- og helligdager.

Møtebehandling


Forslag fra felleslista AP, KrF, SP, SL og V  v/Per Arve Sabbasen:
Som innstillingen til oppvekst- og omsorgskomiteen, med følgende tillegg:
Det settes forbehold om endringer i slagstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av ny rusmiddelplan.

Endringsforslag fra KrF v/Hjørdis Pedersen:
Salgstid fastsettes å gjelde fra kl. 09.00 til kl. 17.00 på hverdager, og til
kl. 15.00 på dager før søn- og helligdager.

Votering:
KrF's forslag fikk 5 stemmer
Komiteens innstilling vedtatt mot 3 stemmer.
Forslag fra felleslista AP, KrF, SP, SL og V vedtatt med 14 mot 13 stemmer.



Vedtak
C.C Tana Lavpris v/ Bjørnild Rasmussen, gis bevilling for salg av øl med lavere
alkoholinnhold enn 4.76 volumprosent (kl. 2) i perioden 30.06.2000 -
30.06.2004.

Stedfortreder: Vivi Ann Johansen

Salgstid fastsettes å gjelde fra kl 08.00 til kl 20.00 på hverdager og til kl
18.00 på dager før søn- og helligdager.

Det settes forbehold om endringer i slagstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av ny rusmiddelplan.


>til toppen av dokumentet<

018/00 (Å)  2000/000690  Arkivkode: U61-&18
SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL  - REMA 1000, TANA BRU

Oppvekst- og omsorgskomiteens innstilling
Rema 1000 Tana v/ Per Olaf Persen gis bevilling for salg av øl med lavere
alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent (kl. 2) i perioden 30.06.2000  til
30.06.2004.

Stedfortreder: Målfrid Pallto
 
Salgstid fastsettes til å gjelde fra kl 08.00 til kl 20.00 på hverdager og til
kl 18.00 på dager før søn- og helligdager.

Møtebehandling


Endringsforslag fra KrF v/Hjørdis Pedersen:
Salgstid fastsettes å gjelde fra kl. 09.00 til kl. 17.00 på hverdager, og til
kl. 15.00 på dager før søn- og helligdager.

Forslag fra felleslista AP, KrF, SP, SL og V:
Som innstillingen til oppvekst- og omsorgskomiteen, med følgende tillegg:

Det settes forbehold om endringer i salgstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av rusmiddelplan.

Votering:
Forslag fra KrF falt med 22 mot 5 stemmer.
Fellesforslaget vedtatt med 14 mot 13 stemmer.
Komiteens innstilling vedtatt mot 1 stemme.

Vedtak
Rema 1000 Tana v/ Per Olaf Persen gis bevilling for salg av øl med lavere
alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent (kl. 2) i perioden 30.06.2000  til
30.06.2004.

Stedfortreder: Målfrid Pallto
Salgstid fastsettes til å gjelde fra kl 08.00 til kl 20.00 på hverdager og til
kl 18.00 på dager før søn- og helligdager.

Det settes forbehold om endringer i salgstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av rusmiddelplan.



019/00 (Å)  2000/000393  Arkivkode: U63-&18
SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL - A. E. TAPIO EFTF. V/ INGRID TAPIO ANTI,
SIRMA

Oppvekst og omsorgskomiteens innstilling

A.E.Tapio Eftf. v/ Ingrid Tapio Anti, Sirma, gis bevilling for salg av øl  med
lavere alkoholinnhold enn 4.76 volumprosent (klasse 2) i perioden 30.06.2000
)
30.06.2004.

Stedfortreder: Nancy Charlotte Porsanger

Salgstid: Kl. 09.00
) 17.00 på hverdager og frem til kl. 15.00 på lørdager og
dager før helligdager slik som omsøkt.


Møtebehandling

Møtebehandling

Forslag fra felleslista AP, KrF, SP, SL og V:
Som innstillingen til oppvekst- og omsorgskomiteen, med følgende tillegg:

Det settes forbehold om endringer i salgstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av rusmiddelplan.

Votering:
Fellesforslaget vedtatt med 14 mot 13 stemmer.
Komiteens innstilling vedtatt mot 1 stemme.

Vedtak

A.E.Tapio Eftf. v/ Ingrid Tapio Anti, Sirma, gis bevilling for salg av øl  med
lavere alkoholinnhold enn 4.76 volumprosent (klasse 2) i perioden 30.06.2000
)
30.06.2004.

Stedfortreder: Nancy Charlotte Porsanger

Salgstid: Kl. 09.00
) 17.00 på hverdager og frem til kl. 15.00 på lørdager og
dager før helligdager slik som omsøkt.

Det settes forbehold om endringer i salgstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av rusmiddelplan.

20/00 (Å)  2000/000625  Arkivkode: U61-&18
SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL - FORBRUKERSAMVIRKET FINNMARK VED S- MARKED,
BONAKAS

Oppvekst- og omsorgskomiteens innstilling
Forbrukersamvirket Finnmark v/ Reidar Kristiansen, S-marked, Bonakas, gis
bevelling for salg av  øl med lavere alkoholinnhold enn 4.76 volumprosent (kl.
2) i perioden 30.06.2000 - 30.06.2004.

Styrer: Kierulf-Borre Eriksen
Stedfortreder: Åse Helistø

Salgstid fastsettes til å gjelde fra kl. 09.00.00 - 17.00 på hverdager og frem
til kl. 14.30 på lørdager og dager før helligdager slik som omsøkt.



Møtebehandling

Forslag fra felleslista AP, KrF, SP, SL og V:
Som innstillingen til oppvekst- og omsorgskomiteen, med følgende tillegg:

Det settes forbehold om endringer i salgstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av rusmiddelplan.

Votering:
Fellesforslaget vedtatt med 14 mot 13 stemmer.
Komiteens innstilling vedtatt mot 1 stemme.

Vedtak
Forbrukersamvirket Finnmark v/ Reidar Kristiansen, S-marked, Bonakas, gis
bevelling for salg av  øl med lavere alkoholinnhold enn 4.76 volumprosent (kl.
2) i perioden 30.06.2000 - 30.06.2004.

Styrer: Kierulf-Børre Eriksen
Stedfortreder: Åse Helistø

Salgstid fastsettes til å gjelde fra kl. 09.00.00 - 17.00 på hverdager og frem
til kl. 14.30 på lørdager og dager før helligdager slik som omsøkt.

Det settes forbehold om endringer i salgstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av rusmiddelplan.

>til toppen av dokumentet<

021/00 (Å)  2000/000623  Arkivkode: U61-&18
SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL - FORBRUKERSAMVIRKET FINNMARK VED
MEGA TANA

Administrasjonens tilrådning

Forbrukersamvirket Finnmark v/ Reidar Kristiansen med utsalgssted Mega Tana,
Tana bru, gis bevilling for salg av øl med lavere alkoholinnhold enn 4.76
volumprosent (kl. 2) i perioden 30.06.2000
) 30.06.2004.

Styrer:  Ann-Mari Johansen
Stedfortreder: Grete Erlandsen

Salgstid fastsettes til å gjelde fra kl. 09.00 til kl. 20.00 på hverdager og
frem til kl. 18.00 på lørdager og dager før helligdager.


Møtebehandling

Endringsforslag fra KrF v/Hjørdis Pedersen:
Salgstid fastsettes å gjelde fra kl. 09.00 til kl. 17.00 på hverdager, og til
kl. 15.00 på dager før søn- og helligdager.

Forslag fra felleslista AP, KrF, SP, SL og V:
Som innstillingen til oppvekst- og omsorgskomiteen, med følgende tillegg:

Det settes forbehold om endringer i salgstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av rusmiddelplan.

Votering:
KrF's forslag falt med 23 mot 4 stemmer.
Fellesforslaget vedtatt med 14 mot 13 stemmer.
Komiteens innstilling vedtatt mot 1 stemme.

Vedtak

Forbrukersamvirket Finnmark v/ Reidar Kristiansen med utsalgssted Mega Tana,
Tana bru, gis bevilling for salg av øl med lavere alkoholinnhold enn 4.76
volumprosent (kl. 2) i perioden 30.06.2000
) 30.06.2004.

Styrer:  Ann-Mari Johansen
Stedfortreder: Grete Erlandsen

Salgstid fastsettes til å gjelde fra kl. 09.00 til kl. 20.00 på hverdager og
frem til kl. 18.00 på lørdager og dager før helligdager.

Det settes forbehold om endringer i salgstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av rusmiddelplan.


022/00 (Å)  2000/000443  Arkivkode: U63-&18
SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ØL, VIN OG BRENNEVIN  - ILDTOPPEN AS, AUSTERTANA

Oppvekst- og omsorgskomiteens innstilling
Ildtoppen AS, Austertana gis følgende skjenkebevilling frem til 30.06.2004:

1. Overnattingsbygg:
Skjenking av øl og vin i bar og spisestue samt øl og vin fra minibar ved 10
gjesterom.
Ved åpning av restaurantbygg vis à vis overnattingsbygget gjelder kun
skjenkebevilling i overnattingsbygg for skjenking av øl og vin fra minibar ved
10 gjesterom.

2. Restaurantbygg vis à vis overnattingsbygg; Skjenking av øl, vin og brennevin
i restaurant, kafè/kro og pub.

Skjenkebestyrer: Tanja Pettersen
Stedfortreder:  Monica Brandtzæg

For bevillingen er skjenketiden til senest kl 01.00 for brennevin og til kl
02.30 for øl og vin.

Møtebehandling


Endringsforslag fra KrF v/Hjørdis Pedersen:
Salgstid fastsettes å gjelde fra kl. 09.00 til kl. 17.00 på hverdager, og til
kl. 15.00 på dager før søn- og helligdager.

Forslag fra felleslista AP, KrF, SP, SL og V:
Som innstillingen til oppvekst- og omsorgskomiteen, med følgende tillegg:

Det settes forbehold om endringer i salgstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av rusmiddelplan.

Votering:
KrF's forslag falt med 22 mot 5 stemmer.
Fellesforslaget vedtatt med 15 mot 12 stemmer.
Komiteens innstilling enstemmig vedtatt.

Vedtak
Ildtoppen AS, Austertana gis følgende skjenkebevilling frem til 30.06.2004:

1. Overnattingsbygg:
Skjenking av øl og vin i bar og spisestue samt øl og vin fra minibar ved 10
gjesterom.
Ved åpning av restaurantbygg vis à vis overnattingsbygget gjelder kun
skjenkebevilling i overnattingsbygg for skjenking av øl og vin fra minibar ved
10 gjesterom.

2. Restaurantbygg vis à vis overnattingsbygg; Skjenking av øl, vin og brennevin
i restaurant, kafè/kro og pub.

Skjenkebestyrer: Tanja Pettersen
Stedfortreder:  Monica Brandtzæg

For bevillingen er skjenketiden til senest kl 01.00 for brennevin og til kl
02.30 for øl og vin.

Det settes forbehold om endringer i salgstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av rusmiddelplan.

>til toppen av dokumentet<


023/00 (Å)  2000/000624  Arkivkode: U63-&18
SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ØL, VIN OG BRENNEVIN  - TANA TURISTHOTELL
A/S/QUALITY HOTELL TANA OG FOXY PUB OG DISKO

Oppvekst- og omsorgskomiteens innstilling
Tana Turisthotell AS/Quality Hotell Tana og Foxy Pub og Disko, Centrum 10 gis
følgende skjenkebevilling frem til 30.06.2004:

1. Tana Turisthotell AS/Quality Hotell Tana:
Skjenking av øl, vin og brennevin i restaurant og bar, skjenking av øl og vin
på veranda og skjenking av øl og vin fra minibar ved gjesterom.
Skjenkebestyrer: Grete Grubstad
Stedfortreder:  Kurt Grubstad

2. Foxy Pub og Disko, Centrum 10; Skjenking av øl og vin.
Skjenkebestyrer: Kurt Grubstad
Stedfortreder:  Kurt Wikan/Grete Grubstad

For begge bevillinger er skjenketiden til senest kl 01.00 for brennevin og til
kl 02.30 for øl og vin.

Møtebehandling


Endringsforslag fra KrF v/Hjørdis Pedersen:
Salgstid fastsettes å gjelde fra kl. 09.00 til kl. 17.00 på hverdager, og til
kl. 15.00 på dager før søn- og helligdager.

Forslag fra felleslista AP, KrF, SP, SL og V:
Som innstillingen til oppvekst- og omsorgskomiteen, med følgende tillegg:

Det settes forbehold om endringer i skjenketider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av rusmiddelplan.

Votering:
KrF's forslag falt med 22 mot 5 stemmer.
Fellesforslaget vedtatt med 15 mot 12 stemmer.
Komiteens innstilling vedtatt enstemmig.

Vedtak
Tana Turisthotell AS/Quality Hotell Tana og Foxy Pub og Disko, Centrum 10 gis
følgende skjenkebevilling frem til 30.06.2004:

1. Tana Turisthotell AS/Quality Hotell Tana:
Skjenking av øl, vin og brennevin i restaurant og bar, skjenking av øl og vin
på veranda og skjenking av øl og vin fra minibar ved gjesterom.
Skjenkebestyrer: Grete Grubstad
Stedfortreder:  Kurt Grubstad

2. Foxy Pub og Disko, Centrum 10; Skjenking av øl og vin.
Skjenkebestyrer: Kurt Grubstad
Stedfortreder:  Kurt Wikan/Grete Grubstad

For begge bevillinger er skjenketiden til senest kl 01.00 for brennevin og til
kl 02.30 for øl og vin.

Det settes forbehold om endringer i salgstider som kan bli foretatt i
forbindelse med arbeidet med rullering av rusmiddelplan.


024/00 (Å)  2000/001887  Arkivkode: 430-B13
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I DEANU GIELDA - TANA KOMMUNE 
2000-2003

Oppvekst- og omsorgskomiteens innstilling
Fremlagte "Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Deanu gielda/Tana kommune
2000-2003 med tiltaksplan for år 2000"  vedtas.

Møtebehandling


Høyre foreslo å utsette saken
Dette forslaget fikk ikke flertall.
Oppvekst- og omsorgskomiteens innstilling enst. vedtatt.


Vedtak
Fremlagte "Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Deanu gielda/Tana kommune
2000-2003 med tiltaksplan for år 2000"  vedtas.


025/00 (Å)  2000/001947  Arkivkode: B12
REGULERING AV KRETSGRENSER

Administrasjonens tilråding
Nåværende kretsgrenser opprettholdes

Møtebehandling


Oppvekst- og omsorgskoiteens tilråding:
1. For å utnytte romkapasiteten og forbedre elevgrunnlaget på Sirma skole
flyttes grensa for Sirma skole til Gahrutjohka, nedenfor Hillagurra.
2. Endring av kretsgrensene gjennomføres fra skoleåret 2001/2002.

Forslag fra FrP v/Hans Eriksen:
Voteringa utsettes til vi har debattert sak 28/Buolbmat sameskuvla.

Fellesforslag fra SP, AP, KrF, SL og V:
1. Nåværende kretsgrenser opprettholdes med ett unntak:
Fra Sirma skolekretsgrense innføres flytende skolekrets til Gahrutjohka. Dette
vil si at i området fra gjeldende kretsgrense for Sirma skole og til
Gahrutjohka kan foreldrene velge om barna skalgå på skole i Sirma eller
Sameskolen.

Votering:
Forslag fra FrP falt med 14 mot 13 stemmer.
Fellesforslagets punkt 1 satt satt opp mot komiteens pkt 1: Fellesforslaget
vedtatt med 15 mot 12 stemmer.
Komiteens pkt 2 enst. vedtatt.


Vedtak
1. Nåværende kretsgrenser opprettholdes med ett unntak:
Fra Sirma skolekretsgrense innføres flytende skolekrets til Gahrutjohka. Dette
vil si at i området fra gjeldende kretsgrense for Sirma skole og til
Gahrutjohka kan foreldrene velge om barna skalgå på skole i Sirma eller
Sameskolen.

2. Endring av kretsgrensene gjennomføres fra skoleåret 2001/2002.

>til toppen av dokumentet<

026/00 (Å)  2000/001802  Arkivkode: G7-&30
PLAN FOR PSYKIATRISK HELSEVERN 2000-2003

Administarsjonens tilråding
Administrasjonen tilrår at fremlagte forslag til rullering av plan for psykisk
helsevern 2000 - 2003 tiltres.

Møtebehandling


Oppvekst og omsorgskomiteens innstiling:
Fremlagte forslag til rullering av plan for psykisk helsevern 2000 - 2003
tiltres.




Votering:
Innstillingen enst. vedtatt.

Vedtak
Fremlagte forslag til rullering av plan for psykisk helsevern 2000 - 2003
tiltres.




027/00 (Å)  2000/001540  Arkivkode: F00-&75
HANDLINGSPLAN FOR ELDREOMSORGEN 2000-2003 - HØRING

Oppvekst- og omsorgskomiteens innstilling
Handlingsplan for eldreomsorgen 2000-2003 vedtas

Møtebehandling


Forslag fra Høyre v/Tone Orvik Kollstrøm:
Handlingsplan for eldreomsorgen 2000-2003 med OOKs merknader vedtas med
følgende tillegg:
Tiltak og utredninger i tråd med tiligere kommunestyrevedtak (K.sak 99/0005)
som ikke er gjennomført i tråd med vedtaket følges videre opp i denne
planperioden.

Votering:
Innstillingen og forslag fra Høyre enstemmig vedtatt.

Vedtak
Handlingsplan for eldreomsorgen 2000-2003 vedtatt.






028/00 (Å)  2000/001946  Arkivkode: B12
LOKALER FOR BUOLBMÁT SÁMESKUVLA

Administrasjonens tilrådning
1. Buolbmát sámeskuvla flyttes til Tana bru hvor det føres opp nytt skolebygg.
Skolen endrer da navn til Deanu sámeskuvla.
2. Rådmannen oppnevner en plangruppe som skal vurdere nærmere plassering av
skolen samt komme med forslag til romplan.
3. Gruppa får også mandat til å se på hvordan planene om nytt skolebygg kan
samordnes med planene om en flerbrukshall i kommunen.
4. Kommunestyret oppnevner følgende to representanter fra oppvekst- og
omsorgskomitéen til å sitte i gruppa:
................................................................................
....................................
5. Gruppa legger sitt arbeid fram for oppvekst- og omsorgskomitéen på møte 12.
september slik at saka kan tas opp i kommunestyret 28.september 2000.


Endret innstilling:
1. Kommunestyret viser til tidligere vedtak i møte 17.12.98, sak 86/98, der
følgende alternativer vedrørende Buolbmát sámeskuvla skulle avklares:
A: Bygging av ny sameskole med angitt finansiering
B: Opprusting og modernisering av nåværende skole, herunder utearealer
2. Kommunestyret vedtar at prosjektet realiseres gjennom alternativ A, som
innebærer oppfølging av nytt skolebygg. Skolen lokaliseres til Tana bru. Skolen
endrer da navn til Deanu sámeskuvla.
3. Kommunestyret tar i denne omgang ikke stilling til verken kostnader,
finansiering eller gjennomføringstakt. Disse spørsmål vil bli nærmere vurdert i
forbindelse med behandling av framtidige års- og økonomiplaner.
4. Rådmannen oppnevner en arbeidsgruppe på 3 personer, hvorav 1 etter forslag
fra arbeidstakerorganisasjonene, med følgende mandat:
a) Fremme forslag til romprogram
b) Foreslå tomteplassering
c) Vurdere muligheter for samordning med en framtidig flerbrukshall
Saksordfører tiltrer plangruppa.
5. Forslag til romprogram og tomteplassering behandles av kommunestyret 2.
november 2000.

Møtebehandling


Oppvekst- og omsorgskomiteens innstilling:
1. Kommunestyret viser til tidligere vedtak i møte 17.12.98, sak 86/98, der
følgende alternativer vedrørende Buolbmát sámeskuvla skulle avklares:
A: Bygging av ny sameskole med angitt finansiering
B: Opprusting og modernisering av nåværende skole, herunder utearealer
2. Kommunestyret vedtar at prosjektet realiseres gjennom alternativ A, som
innebærer oppfølging av nytt skolebygg. Skolen lokaliseres til Tana bru. Skolen
endrer da navn til Deanu sámeskuvla.
3. Kommunestyret tar i denne omgang ikke stilling til verken kostnader,
finansiering eller gjennomføringstakt. Disse spørsmål vil bli nærmere vurdert i
forbindelse med behandling av framtidige års- og økonomiplaner.
4. Rådmannen oppnevner en arbeidsgruppe på 3 personer, hvorav 1 etter forslag
fra arbeidstakerorganisasjonene, med følgende mandat:
a) Fremme forslag til romprogram
b) Foreslå tomteplassering
c) Vurdere muligheter for samordning med en framtidig flerbrukshall
Saksordfører tiltrer plangruppa.
5. Forslag til romprogram og tomteplassering behandles av kommunestyret 2.
november 2000.

Forslag fra Høyre v/Kåre Breivik:
1. Kommunestyret ber Oppvekst- og omsorgskomiteen følge opp kommunestyrets
tidligere vedtak (K.sak 98/0086 Økonomiplan 1999 - 2002) ang. alternativ A og
alternativ B i forslaget om å utrede kostnader ved renovering (opprusting og
modernisering) av nåværende lokaler til sameskolen.

2. Kommunestyret ber Oppvekst- og omsorgskomiteen fremlegge et notat angående
etterbruk av bygningsmassen (økonomiske og praktiske konsekvenser) dersom det
bygges en sameskole ved Tanabru.

3. En nærmere avklaring om statlig finansiering for investering og drift,
eventuell annen ekstern finansiering av egen sameskole i kommunen må fremlegges
som en del av beslutningsgrunnlaget. (Jfr. K.sak 98/0086 Økonomiplan 1999 -
2002)

4. Administrasjonen bes fremlegge en vurdering av de økonomiske konsekvenser
basert på en fremtidig elevtallsutvikling i den offentlige og private
grunnskolen dersom en sentralisering av ungdomstrinnet tvinges frem.

Forslag fra FrP:
Polmak skole nedlegges og det opprettes egne samisk-klasser ved
hjemstedsskolene.

Alternativ 1
Saken vedr bygging av sameskole ved Tana bru utsettes inntil det foreligger
helhetlig kostnadsoverslag for fullverdig renovering av Seida skole. Kommunene
kan ikke sette i gang ny skoleutbygging til 25 mill. kroner inklusive
inventarkjøp før man vet om man har midler til Seida skole og de øvrige
skolene.

Alternativ 2
A. Samiskspråklige elever har krav på morsmålsopplæring ved egne skoler. Derfor
må skolene i Boftsa, Austertana og Seida organiseres med egne samiske klasser
etter Sirma-modellen, - en organisering som også har vært praktisert i
Kautokeino og Karasjok i en årrekke.

B. Polmak sameskole må stenges med øyeblikkelig virkning da sameskolen er en
risikofaktor for elevene, og har dessuten uhygieniske dusj- og
garderobeforhold, samt dårlig brannsikring, - slik det framgår i
administarsjonenes utredning.

C. Sameksoleelevene ovenfor Polmak skole overføres permanent til Sirma skole,
noe som vil styrke elevgrunnlaget og bedre klassedelingen og derved medvirke
til at Sirma skole unngår nedleggelse.

D. De øvrige Polmak-elevene overføres Seida- og hjemstedsskolene, - hvor det
opprettes egne samiske klasser.

E. Ovennevnte skolemodell gjør at de samisk- og norskspråklige levene kan
betraktes som adskilte kretser. Dermed kan kommunen oppnå større timetall og
bedre økonomi.

FrP trakk tilbake pkt B og C  før votering.

Votering:
-Forslag fra FrP alt. 1 falt med 15 mot 12 stemmer.
-Pkt. 1 og 3 i Høyres forslag falt med 15 mot 12 stemmer.
-Pkt. A, D og E i FrP's forslag falt med 15 mot 12 stemmer.
-Punkt 2 og 4 i Høyres forslag falt med 14 mot 13 stemmer.
-Komiteens forslag vedtatt med 15 mot 12 stemmer.

Vedtak

1. Kommunestyret viser til tidligere vedtak i møte 17.12.98, sak 86/98, der
følgende alternativer vedrørende Buolbmát sámeskuvla skulle avklares:
A: Bygging av ny sameskole med angitt finansiering
B: Opprusting og modernisering av nåværende skole, herunder utearealer
2. Kommunestyret vedtar at prosjektet realiseres gjennom alternativ A, som
innebærer oppfølging av nytt skolebygg. Skolen lokaliseres til Tana bru. Skolen
endrer da navn til Deanu sámeskuvla.
3. Kommunestyret tar i denne omgang ikke stilling til verken kostnader,
finansiering eller gjennomføringstakt. Disse spørsmål vil bli nærmere vurdert i
forbindelse med behandling av framtidige års- og økonomiplaner.
4. Rådmannen oppnevner en arbeidsgruppe på 3 personer, hvorav 1 etter forslag
fra arbeidstakerorganisasjonene, med følgende mandat:
a) Fremme forslag til romprogram
b) Foreslå tomteplassering
c) Vurdere muligheter for samordning med en framtidig flerbrukshall
Saksordfører tiltrer plangruppa.
5. Forslag til romprogram og tomteplassering behandles av kommunestyret 2.
november 2000.

>til toppen av dokumentet<


029/00 (Å)  2000/001170  Arkivkode: B06
Skolerute 2000/2001

Oppvekst- og omsorgskomiteens innstilling
 

Tana kommunestyre vedtar følgende skolerute for 2000/2001:

1. Skolerute 2000/2001

MÅNED____________________________________________ANTALL SKOLEDAGER

August  onsdag  23 Elevfri/panl.lærere    7

September torsdag  28 Elevfri/plaml.lærere   21
   fredag     29 Elevfri/planl.lærere   21

Oktober  mandag   02 Elevfri/plaml.lærere   21

November         22

Desember  onsdag  20 Siste dag før juleferien  14

Januar  onsdag  03 Første dag etter juleferien  21

Februar          20

Mars  torsdag  08 Elevfri/planl.lærere  
   fredag  09 Elevfri/planl.lærere   20

April  fredag  06 Siste dag før påskeferien 
   tirsdag  17 Første dag etter påskeferien
   mandag 30 Elevfri/planl.lærere   14

Mai  tirsdag  01 Offisiell fridag
   torsdag  17 Nasjonaldag
   torsdag  24 Kristi Himmelfartsdag
   fredag  25 Elevfri/planl.lærere   19

Juni  mandag 04 2.pinsedag
   onsdag  20 Siste dag før ferien   13

SUM                   190 skoledager

2.  Torsdag 28.september settes av som felles planleggingsdag for hele
kommunen. I tillegg
  avsetter hver skole 4 dager til planlegging på egen skole.

3.  Om det skulle bli nødvendig kan undervisningsavdelingen eller
samarbeidsutvalget ved den
  enkelte skole foreta justeringer innenfor de lagte rammer.



Møtebehandling


Komiteens innstilling enst vedtatt.

Vedtak

Tana kommunestyre vedtar følgende skolerute for 2000/2001:

1. Skolerute 2000/2001

MÅNED____________________________________________ANTALL SKOLEDAGER

August  onsdag  23 Elevfri/panl.lærere    7

September torsdag  28 Elevfri/plaml.lærere   21
   fredag     29 Elevfri/planl.lærere   21

Oktober  mandag   02 Elevfri/plaml.lærere   21

November         22

Desember  onsdag  20 Siste dag før juleferien  14

Januar  onsdag  03 Første dag etter juleferien  21

Februar          20

Mars  torsdag  08 Elevfri/planl.lærere  
   fredag  09 Elevfri/planl.lærere   20

April  fredag  06 Siste dag før påskeferien 
   tirsdag  17 Første dag etter påskeferien
   mandag 30 Elevfri/planl.lærere   14

Mai  tirsdag  01 Offisiell fridag
   torsdag  17 Nasjonaldag
   torsdag  24 Kristi Himmelfartsdag
   fredag  25 Elevfri/planl.lærere   19

Juni  mandag 04 2.pinsedag
   onsdag  20 Siste dag før ferien   13

SUM                   190 skoledager

2.  Torsdag 28.september settes av som felles planleggingsdag for hele
kommunen. I tillegg
  avsetter hver skole 4 dager til planlegging på egen skole.

3.  Om det skulle bli nødvendig kan undervisningsavdelingen eller
samarbeidsutvalget ved    den enkelte skole foreta justeringer innenfor de
lagte rammer.


>til toppen av dokumentet<


030/00 (Å)  2000/001430  Arkivkode: 242-U01
Retningslinjer for nærings-/omstillingsfond

Formannskapets innstilling:

Tana kommune vedtar følgende retningslinjer for nærings-/omstillingsfondet i
Tana:


RETNINGSLINJER FOR BRUK OG FORVALTNING AV KOMMUNALT NÆRINGSFOND I TANA KOMMUNE

Næringsfondet omfatter virkemidler knyttet til næringsfond, omstillingsmidler,
kraftfond og evt. midler fra kommunens budsjett overført til næringsfondet.

Formål

Hovedmålsettingen med virkemiddelbruken er å tilrettelegge for et variert og
lønnsomt næringsliv basert på lokale tradisjoner og tilgjengelige ressurser.

Bidra til utvikling av et konkurransedyktig næringsliv i lokalsamfunn som
fungerer godt gjennom næringsutvikling og omstillingstiltak. Virkemiddelet skal
brukes i samsvar med nasjonale mål for en bærekraftig utvikling.

Følgende tiltak kan støttes

I  Kommunalt nærings- og tiltaksarbeid og kunnskapsrettet infrastruktur
(eks. regionalt samarbeid, etablereropplæring, samarbeid skole/næringsliv,
IKT-prosjekter og ulike utredninger/analyser)

II  Fysisk infrastruktur for næringsutvikling
(eks. planlegging og tilrettelegging av kommunale næringsarealer,
senteropprusting, reiselivsmessig infrastruktur og vannverk)

III Fysiske investeringer i bedrifter

IV Bedriftsutviklingstiltak så som:
· Produktutvikling
· Samarbeidstiltak/nettverksoppbygging
· Oppstarting av nye bedrifter
· Opplæring/kompetanseutvikling
· Planlegging og undersøkelser
· Markedsføring, forutsatt det foreligger en markedsføringsplan

Disse eksemplene er ikke uttømmende. Retningslinjene som Kommunal- og
regionaldepartementet og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) har
utarbeidet for de ovennevnte formål skal gjelde ved søknadsbehandlingen,
bortsett fra bestemmelsene om støtteandel.

Prioriterte innsatsområder

· Prosjekter som bidrar til å bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og
ungdom.
· Etablering av kunnskapsintensive næringer/bedrifter.
         Herunder akkvisisjons av kunnskapsbedrifter, fjernarbeid.
         Kunnskapsintensiv ut fra indikatorer som:
            - andel høyere utdanning
            - omfang av innovasjonsaktivitet, herunder bla. ressurser brukt på
FoU aktivitet, omfang av    
              produktutvikling, nye produkters andel av omsetningen og
opplæringskostnader.
· Kunnskaps- og strategiutvikling.
· Tilrettelegge for økt rekruttering av ungdom med høyere og relevant utdanning
til eksisterende virksomheter.
· Kontakt mellom ungdom under høyere utdanning og næringsliv.
· Kunnskapsrettet infrastruktur.
· Markedsutvikling, herunder avdekking av behov i markedet.
· Innovasjoner, hvorav produktinnovasjoner (produktutvikling) prioriteres
fremfor prosessinnovasjoner (produktivitet) og organisasjonsinnovasjoner.
· Entreprenørskap og gründerholdninger.
· Stimulere til samarbeid og nettverksbygging, herunder utvikle miljøer fremfor
direkte støtte til enkeltbedrifter, styrke kontakten mellom kompetansemiljøer
og næringsliv og støttemiljøer rundt nyetablerere.
· Innovasjon i basisnæringene og etablering av nye basisnæringer.

Tiltak utenom innsatsområdene kan bare komme i betraktning når det foreligger
særlige og tungtveiende grunner for det. Minst 60 % av den bedriftsrettede
støtte skal gå til bedriftsutvikling og av det skal minst 60 % gå til
kompetanseutvikling i bedrifter innen utgangen av år 2001.

Hva støttes ikke
· Prosjekter som er igangsatt eller gjennomført på vedtakstidspunktet.
· Prosjekter med et høyere kapitalbehov enn fastsatte grenser jfr. "
Prosjektenes kapitalbehov".
· Kommunale aksjetegning i private bedrifter eller garantier.
· Virksomheter som mottar betydelige overføringer over offentlige budsjetter,
dog unntatt vernede bedrifter.
· Ordinære kommunale oppgaver som for eksempel avlønning av tiltakskonsulent.
· Driftsstøtte, interne kostnader eller ordinære oppgaver for bedrifter.
· Grunnopplæring, dvs. den allmenn- og fagutdanning som er nødvendig for
arbeidets fagområde.
· Gjeldssanering.
· Tiltak som ikke medfører produkt-, prosess-, eller markedsutvikling.
· Tiltak som innebærer salg av de samme produktene på eksisterende marked.
 Eksempelvis blir kontorutstyr og inventar, herunder telefoner, datamaskiner og
programvare for administrativt formål i eksisterende bedrifter generelt ikke
støttet. Det samme gjelder eierskifte og overtakelse av agenturer.
Kunnskapsutvikling og strategisk planlegging kan være unntaket.
· Miljøskadelige prosjekter.

Det utvises varsomhet med å gi støtte til tiltak der det er vanskelig å
kontrollere om støtten blir brukt etter formålet, som for eksempel ved mobile
driftsmidler.

Støtteformer
Støtte kan gis som tilskudd og lån, herunder ansvarlige og betingede lån. Det
kan gis støtte i form av lån til finansiering av egenandel i forbindelse med
nyetableringer i de tilfeller der etableringen er viktig for lokalsamfunn og
har stort verdiskapingspotensial. Lånetilsagn kan gis i stedet for tilsagn om
tilskudd. Det forutsettes at privat bankfinansiering og andre offentlige
finansieringskilder er fullt utnyttet før lån eventuelt innvilges. Tiltaket må
være nyskapende og i samsvar med kommunens planer og de prioriterte
innsatsområdene.


Støttevilkår

Følgende graderte støttesatser gjelder for bedriftsutvikling og fysiske
investeringer i bedrifter:

Målgruppene: kvinner, ungdom, nyetablerere og omstillere
Eksisterende næringsliv
Bedriftsutvikling 0 - 75 % 0 - 50 %
Fysiske investeringer i bedrifter 0 - 45 % Gis ikke

I spesielle tilfeller med finansieringsproblemer kan samlet støtte (lån og
tilskudd) økes inntil 75 % for målgruppene til investeringstiltak. Det
forutsettes likevel minimum 10 % egenfinansiering.

Det kan gis støtte til investering i nytt eller brukt fiskefartøy. Ved kjøp av
nytt fiskefartøy gjelder samme støttevilkår som for fysiske investeringer i
bedrifter. Ved kjøp av brukt fiskefartøy kan det gis inntil 25 % støtte av
godkjent kostnadsoverslag. Brukte fartøy bør ikke være eldre enn 10 år og må
være innført i merkeregisteret. Søkere må være oppført i fiskerimantallet.

Det er ikke adgang til samfinansiering med midler fra næringsfondet. Ved rene
kommunale tiltaks-/samarbeidsprosjekter og fysisk infrastruktur for
næringsutvikling som skal behandles i fylkeskommunen eller Kommunal- og
regionaldepartementet, kan imidlertid deler av kommunens egenandel, opp til
kapitalgrensen for det enkelte formål, tas fra det kommunale næringsfondet.

Statsstøtteregelverket
En bedrift kan motta til sammen 100.000 EURO i bagatellmessig støtte over en
tre-års periode. Tre-års perioden regnes fra det tidspunktet en bedrift mottar
bagatellmessig støtte første gang. Den øvre grensen for bagatellmessig støtte
gjelder den samlede bistand fra det offentlige som anses som bagatellmessig
støtte, og berører ikke mottakerens mulighet til å motta støtte etter andre
ordninger som er godkjent av EFTA's overvåkningsorgan.

Bagatellmessig støtte kan gis til alle bedrifter uavhengig av og til alle typer
kostnader og næringer, unntatt støtte til primær stålproduksjon, transport og
eksport. Med støtte til eksport menes støtte som kan knyttes direkte til mengde
eksporterte varer fra bedriften, etablering og drift av et
distribusjonsnettverk. Det vises til rundskriv H 16/98 Kommunale næringsfond
for tiltak som kan få støtte i forbindelse med eksport.

Prosjektenes kapitalbehov
Bare prosjekter med kapitalbehov under årlig fastsatte grenser kan støttes fra
det kommunale næringsfondet.

De fastsatte grensene for år 2000 er:

· Fysisk infrastruktur for næringsutvikling kr 250.000,-
· Kommunale nærings- og tiltaksarbeid og kunnskapsrettet infrastruktur kr
200.000,-
· Bedriftsutvikling kr 120.000,-
· Investeringer i bedrifter kr 225.000,-
· Aksjetegning i næringsselskap, utleiebygg el. kr 200.000,-

Prosjekter over de samme grensene skal sendes fylkes-kommunen eller Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond til vurdering og eventuell finansiering.
Kapitalgrensene for de ulike formålene fastsettes i det årlige
rammetildelingsbrevet til fylkeskommunene.

Ved interkommunale prosjekter kan den enkelte kommunes andel av finansieringen
tilsvare den fastsatte kapitalgrensen for formålet.

Tilsagnsbrev - utbetalingsvilkår
Innvilgede tilsagn spesifiseres med: Formål, hva slags tiltak midlene skal
nyttes til og spesifisert tilskuddsgrunnlag og finansieringsplan.

I tillegg tilkommer standard utbetalingsvilkår:
A. Utbetaling skjer etter skriftlig anmodning fra søker på fastsatt skjema i
henhold til nedenfor angitte vilkår: 50 % av tilskuddet kan utbetales når
prosjektet er dokumentert igangsatt. Som dokumentasjon gjelder bl. a.
fremleggelse av regning/faktura. Resterende tilskudd utbetales når det
foreligger endelig rapport og prosjektregnskap bekreftet av revisor eller
autorisert regnskapsfører. Dersom prosjektet ikke fullføres, kan kommunen kreve
utbetalt tilskudd tilbake.
B. Ved eventuelle endringer i investerings- og eller finansieringsplanen i
forhold til godkjent kostnadsoverslag i tilsagnet, kan utbetalt tilskudd
reduseres forholdsmessig i forhold til tilsagnet. Det samme gjelder
gjennomførte tiltak som er gjort før vedtaksdato.
C. Dersom anmodning om sluttutbetaling ikke har skjedd innen ett - 1 - år fra
vedtaket om tilsagn er gjort, anses tilsagnet som bortfalt.
D. Utbetalt tilskudd kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom
støtteobjektet det er gitt tilskudd til, blir solgt eller tatt i bruk til annet
formål enn forutsatt innen fem - 5 - år fra tilsagnet er gitt.
Tilskuddsmottaker plikter på forhånd å søke fondet om tillatelse til salg eller
bruksendring i dette tidsrom.
E.  Med hjemmel i Stortingets instruks om bevilgningsreglements § 17 og
rundskriv H-16/98 fra Kommunal- og regionaldepartementet tar vi forbehold om
Riksrevisjonens, Kommunal- og regionaldepartementets og Tana kommunes adgang
til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene.

Tilskuddsmottaker forplikter seg å sende til kommunen årsregnskap med
tilhørende noter samt miljørapportere sin virksomhet i tre år fra vedtaksdato.

Næringsfondsstyret kan stille ytterligere vilkår for tilsagn om støtte i
forhold til standardvilkårene. Eksempelvis kan det bli stilt krav om
rapportering om tiltakets innvirkning på bedriftens omsetning, omsetning etter
marked lokalt og regionalt, driftsresultat, problematiske forhold og
sysselsettingsvirkning for kvinner og ungdom som en del av kommunens oppfølging
av støttemottaker og evaluering av virkemiddelbruken.


Klageadgang
Vedtak om avslag på søknad om støtte må anses som enkeltvedtak etter
forvaltningslovens § 2. Etter forvaltningslovens § 28 andre ledd kan
enkeltvedtak truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven,
påklages til klagenemnda. Når det påklagede vedtak er truffet av kommunestyret,
er departementet klageinstans. Departementets myndighet til å avgjøre
forvaltningsklager er delegert til fylkesmannen (jf rundskriv H-25/92 av 1.
juni 1993). Klageberettiget er den som er part i saken eller annen med rettslig
klageinteresse.

Forvaltning av fondet
Fondsstyret består av 3 medlemmer; ordfører med vararepresentant, rådmannen
eller den han bemyndiger og en representant med varamedlem fra næringslivet.
Ordfører er møteleder og innkaller til møtene. Vedtak fattes ved enstemmighet.
Fondsstyret fatter vedtak i alle saker som omfatter "lokal handlefrihet" i
årsplan for næringsutvikling, herunder den bedriftsrettede støtten.
Bevilgninger til kommunale prosjekter i strategisk næringsplan og årsplan for
næringsutvikling foretas samtidig med behandling av årsplanen i kommunestyret.

Næringslivsrepresentanten utpekes av næringsforening eller næringsforeninger i
fellesskap i kommunen som har åpent medlemsskap for alle næringsdrivende i
kommunen som driver egen bedrift innenfor bransjer som ikke mottar årlig
driftsstøtte ved avtaler med det offentlige. Dersom slik(e) forening(er) ikke
finnes i kommunen så velges næringslivets representant på eget møte i kommunen
som er behørig kunngjort av kommunen. Valgbar og stemmeberettiget er alle
fremmøtte som oppfyller kriteriene for medlemsskap i næringsforening som
beskrevet ovenfor. Valg av representant for næringslivet skal skje etter at det
nye kommunestyret er konstituert og senest 1 måned etter. Valgperioden skal
følge kommunevalgperioden. Det kan likevel foretas nytt valg av representant
for næringslivet etter 2 år dersom det i kommunen under valget ikke fantes
næringsforening som beskrevet ovenfor og det etableres en.

Fondsstyret kan delegere avgjørelsesmyndighet til tiltaksapparatet. Med
avgjørelsesmyndigheten kan det følge bestemte føringer for forvaltningen.
Dersom tiltaksapparatet ikke godtar disse føringene fremlegges disse for
kommunestyret for behandling.

Fondsmidlene plasseres på rentebærende konto slik at midlene er disponible til
enhver tid. Renter og avdrag tilbakeføres fondet.

Saksbehandling og vurdering av søknader
Saksbehandlingen tillegges kommunens tiltaksapparat. Som tiltaksapparat kan
også være næringsselskap, fortrinnsvis kommunalt eller et interkommunalt organ.
Rådmannen avgjør hvordan saksbehandling skal foregå.

Ingen søker har krav på støtte. Søknader skal inneholde momentene i
søkerveiledningen så langt de passer. Hvert enkelt søknad gis en lik men
likevel individuell behandling etter samme mal. Søknadene skal minimum vurderes
etter de prioriterte innsatsområdene i nærings-/årsplanen og fondsforvaltningen
og hva som ikke kan støttes. Hva som ikke kan støtte vurderes ut i fra
rundskriv og forskrifter for de distrikts- og næringspolitiske virkemidlene. I
tillegg tillegges støttemottakers kompetanse og gjennomføringsevne betydelig
vekt, dvs. at det også tas hensyn til om det finnes urealistiske forutsetninger
i prosjektsøknaden. En eventuell støtte gjøres behovsprøvd, dvs. det skal
gjøres en vurdering om prosjektet kan la seg gjennomføre uten offentlig støtte
og eventuell størrelse på støtte.

Kunngjøring
Støtteordningen skal kunngjøres på en slik måte at man år hele den målgruppen
som ordningen tar sikte på å nå.

Næringsplan
Det skal utarbeides en næringsplan med mål, strategier og prioriterte tiltak
for det kommunale arbeidet med næringsutvikling. Næringsplanen skal også
inneholde mål, strategier og tiltak rettet mot kvinner og ungdom. Planen skal i
første rekke fungere som et arbeidsdokument i forbindelse med tildeling av
midler fra nærings-/omstillingsfondet. Næringsplanen skal, i tilknytning til
årsrapporteringen, rulleres hvert år.


Årsrapportering
Hvert år skal det utarbeides en årsrapport om næringsutviklingsarbeidet i
kommunen. Årsrapporten sendes instanser som har krav på rapport og fremlegges
kommunestyret for behandling. Årsrapporten skal blant annet inneholde regnskap,
prosjektoversikt og en vurdering av bruken av fondet i forhold til mål,
prioriterte innsatsområder og tiltak i næringsplanen.

Avkastningen av kraftfondet inngår inn i bruk og forvaltningen av nærings-
/omstillingsfondet. Grunnbeløpet skal ikke nyttes til tilsagn om lån, tilskudd
eller som garanti for lån.
Møtebehandling


Forslag fra Høyre v/Bjørn Breivik:
Tana kommunestyre vedtar følgende retningslinjer for nærings- og
omstillingsfondet i tana med følgende endringer:

Klageadgang
Før en klage sendes til klagenemnda, skal formannskapet som næringspolitisk
organ først kunne ta stilling til søknaden.

Forvaltning av fondet
Alternatic C velges som forvaltningsorgan med minst 2 representanter fra
næringslivet, valgt av næringslivet selv.

Generelt
Kraftfondet er tilegnet egen utviklingstiltak i Austertana, og skal ikke
overføres til det kommunale næringsfond. Jfr. tidligere kommunestyrevedtak om
retningslinjer.

Votering:
Høyres pkt "Klageadgang" vedtatt  mot 3 stemmer.
Høyres pkt "Forvaltning av fondet" falt med 15 mot 12 stemmer.
Høyres pkt "Generelt" vedtatt mot 3 stemmer.
Formannskapets innstilling enst. vedtatt.



Vedtak

Tana kommune vedtar følgende retningslinjer for nærings-/omstillingsfondet i
Tana:


RETNINGSLINJER FOR BRUK OG FORVALTNING AV KOMMUNALT NÆRINGSFOND I TANA KOMMUNE

Næringsfondet omfatter virkemidler knyttet til næringsfond, omstillingsmidler
og evt. midler fra kommunens budsjett overført til næringsfondet.

Kraftfondet er tilegnet egen utviklingstiltak i Austertana, og skal ikke
overføres til det kommunale næringsfond. Jfr. tidligere kommunestyrevedtak om
retningslinjer.

Formål

Hovedmålsettingen med virkemiddelbruken er å tilrettelegge for et variert og
lønnsomt næringsliv basert på lokale tradisjoner og tilgjengelige ressurser.

Bidra til utvikling av et konkurransedyktig næringsliv i lokalsamfunn som
fungerer godt gjennom næringsutvikling og omstillingstiltak. Virkemiddelet skal
brukes i samsvar med nasjonale mål for en bærekraftig utvikling.
Følgende tiltak kan støttes

I  Kommunalt nærings- og tiltaksarbeid og kunnskapsrettet infrastruktur
(eks. regionalt samarbeid, etablereropplæring, samarbeid skole/næringsliv,
IKT-prosjekter og ulike utredninger/analyser)

II  Fysisk infrastruktur for næringsutvikling
(eks. planlegging og tilrettelegging av kommunale næringsarealer,
senteropprusting, reiselivsmessig infrastruktur og vannverk)

III Fysiske investeringer i bedrifter

IV Bedriftsutviklingstiltak så som:
· Produktutvikling
· Samarbeidstiltak/nettverksoppbygging
· Oppstarting av nye bedrifter
· Opplæring/kompetanseutvikling
· Planlegging og undersøkelser
· Markedsføring, forutsatt det foreligger en markedsføringsplan

Disse eksemplene er ikke uttømmende. Retningslinjene som Kommunal- og
regionaldepartementet og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) har
utarbeidet for de ovennevnte formål skal gjelde ved søknadsbehandlingen,
bortsett fra bestemmelsene om støtteandel.

Prioriterte innsatsområder

· Prosjekter som bidrar til å bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og
ungdom.
· Etablering av kunnskapsintensive næringer/bedrifter.
         Herunder akkvisisjons av kunnskapsbedrifter, fjernarbeid.
         Kunnskapsintensiv ut fra indikatorer som:
            - andel høyere utdanning
            - omfang av innovasjonsaktivitet, herunder bla. ressurser brukt på
FoU aktivitet, omfang av    
              produktutvikling, nye produkters andel av omsetningen og
opplæringskostnader.
· Kunnskaps- og strategiutvikling.
· Tilrettelegge for økt rekruttering av ungdom med høyere og relevant utdanning
til eksisterende virksomheter.
· Kontakt mellom ungdom under høyere utdanning og næringsliv.
· Kunnskapsrettet infrastruktur.
· Markedsutvikling, herunder avdekking av behov i markedet.
· Innovasjoner, hvorav produktinnovasjoner (produktutvikling) prioriteres
fremfor prosessinnovasjoner (produktivitet) og organisasjonsinnovasjoner.
· Entreprenørskap og gründerholdninger.
· Stimulere til samarbeid og nettverksbygging, herunder utvikle miljøer fremfor
direkte støtte til enkeltbedrifter, styrke kontakten mellom kompetansemiljøer
og næringsliv og støttemiljøer rundt nyetablerere.
· Innovasjon i basisnæringene og etablering av nye basisnæringer.

Tiltak utenom innsatsområdene kan bare komme i betraktning når det foreligger
særlige og tungtveiende grunner for det. Minst 60 % av den bedriftsrettede
støtte skal gå til bedriftsutvikling og av det skal minst 60 % gå til
kompetanseutvikling i bedrifter innen utgangen av år 2001.

Hva støttes ikke
· Prosjekter som er igangsatt eller gjennomført på vedtakstidspunktet.
· Prosjekter med et høyere kapitalbehov enn fastsatte grenser jfr. "
Prosjektenes kapitalbehov".
· Kommunale aksjetegning i private bedrifter eller garantier.
· Virksomheter som mottar betydelige overføringer over offentlige budsjetter,
dog unntatt vernede bedrifter.
· Ordinære kommunale oppgaver som for eksempel avlønning av tiltakskonsulent.
· Driftsstøtte, interne kostnader eller ordinære oppgaver for bedrifter.
· Grunnopplæring, dvs. den allmenn- og fagutdanning som er nødvendig for
arbeidets fagområde.
· Gjeldssanering.
· Tiltak som ikke medfører produkt-, prosess-, eller markedsutvikling.
· Tiltak som innebærer salg av de samme produktene på eksisterende marked.
 Eksempelvis blir kontorutstyr og inventar, herunder telefoner, datamaskiner og
programvare for administrativt formål i eksisterende bedrifter generelt ikke
støttet. Det samme gjelder eierskifte og overtakelse av agenturer.
Kunnskapsutvikling og strategisk planlegging kan være unntaket.
· Miljøskadelige prosjekter.

Det utvises varsomhet med å gi støtte til tiltak der det er vanskelig å
kontrollere om støtten blir brukt etter formålet, som for eksempel ved mobile
driftsmidler.

Støtteformer
Støtte kan gis som tilskudd og lån, herunder ansvarlige og betingede lån. Det
kan gis støtte i form av lån til finansiering av egenandel i forbindelse med
nyetableringer i de tilfeller der etableringen er viktig for lokalsamfunn og
har stort verdiskapingspotensial. Lånetilsagn kan gis i stedet for tilsagn om
tilskudd. Det forutsettes at privat bankfinansiering og andre offentlige
finansieringskilder er fullt utnyttet før lån eventuelt innvilges. Tiltaket må
være nyskapende og i samsvar med kommunens planer og de prioriterte
innsatsområdene.



Støttevilkår

Følgende graderte støttesatser gjelder for bedriftsutvikling og fysiske
investeringer i bedrifter:

Målgruppene: kvinner, ungdom, nyetablerere og omstillere
Eksisterende næringsliv
Bedriftsutvikling 0 - 75 % 0 - 50 %
Fysiske investeringer i bedrifter 0 - 45 % Gis ikke

I spesielle tilfeller med finansieringsproblemer kan samlet støtte (lån og
tilskudd) økes inntil 75 % for målgruppene til investeringstiltak. Det
forutsettes likevel minimum 10 % egenfinansiering.

Det kan gis støtte til investering i nytt eller brukt fiskefartøy. Ved kjøp av
nytt fiskefartøy gjelder samme støttevilkår som for fysiske investeringer i
bedrifter. Ved kjøp av brukt fiskefartøy kan det gis inntil 25 % støtte av
godkjent kostnadsoverslag. Brukte fartøy bør ikke være eldre enn 10 år og må
være innført i merkeregisteret. Søkere må være oppført i fiskerimantallet.

Det er ikke adgang til samfinansiering med midler fra næringsfondet. Ved rene
kommunale tiltaks-/samarbeidsprosjekter og fysisk infrastruktur for
næringsutvikling som skal behandles i fylkeskommunen eller Kommunal- og
regionaldepartementet, kan imidlertid deler av kommunens egenandel, opp til
kapitalgrensen for det enkelte formål, tas fra det kommunale næringsfondet.

Statsstøtteregelverket
En bedrift kan motta til sammen 100.000 EURO i bagatellmessig støtte over en
tre-års periode. Tre-års perioden regnes fra det tidspunktet en bedrift mottar
bagatellmessig støtte første gang. Den øvre grensen for bagatellmessig støtte
gjelder den samlede bistand fra det offentlige som anses som bagatellmessig
støtte, og berører ikke mottakerens mulighet til å motta støtte etter andre
ordninger som er godkjent av EFTA's overvåkningsorgan.

Bagatellmessig støtte kan gis til alle bedrifter uavhengig av og til alle typer
kostnader og næringer, unntatt støtte til primær stålproduksjon, transport og
eksport. Med støtte til eksport menes støtte som kan knyttes direkte til mengde
eksporterte varer fra bedriften, etablering og drift av et
distribusjonsnettverk. Det vises til rundskriv H 16/98 Kommunale næringsfond
for tiltak som kan få støtte i forbindelse med eksport.

Prosjektenes kapitalbehov
Bare prosjekter med kapitalbehov under årlig fastsatte grenser kan støttes fra
det kommunale næringsfondet.

De fastsatte grensene for år 2000 er:

· Fysisk infrastruktur for næringsutvikling kr 250.000,-
· Kommunale nærings- og tiltaksarbeid og kunnskapsrettet infrastruktur kr
200.000,-
· Bedriftsutvikling kr 120.000,-
· Investeringer i bedrifter kr 225.000,-
· Aksjetegning i næringsselskap, utleiebygg el. kr 200.000,-

Prosjekter over de samme grensene skal sendes fylkes-kommunen eller Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond til vurdering og eventuell finansiering.
Kapitalgrensene for de ulike formålene fastsettes i det årlige
rammetildelingsbrevet til fylkeskommunene.

Ved interkommunale prosjekter kan den enkelte kommunes andel av finansieringen
tilsvare den fastsatte kapitalgrensen for formålet.


Tilsagnsbrev - utbetalingsvilkår
Innvilgede tilsagn spesifiseres med: Formål, hva slags tiltak midlene skal
nyttes til og spesifisert tilskuddsgrunnlag og finansieringsplan.

I tillegg tilkommer standard utbetalingsvilkår:
A. Utbetaling skjer etter skriftlig anmodning fra søker på fastsatt skjema i
henhold til nedenfor angitte vilkår: 50 % av tilskuddet kan utbetales når
prosjektet er dokumentert igangsatt. Som dokumentasjon gjelder bl. a.
fremleggelse av regning/faktura. Resterende tilskudd utbetales når det
foreligger endelig rapport og prosjektregnskap bekreftet av revisor eller
autorisert regnskapsfører. Dersom prosjektet ikke fullføres, kan kommunen kreve
utbetalt tilskudd tilbake.
B. Ved eventuelle endringer i investerings- og eller finansieringsplanen i
forhold til godkjent kostnadsoverslag i tilsagnet, kan utbetalt tilskudd
reduseres forholdsmessig i forhold til tilsagnet. Det samme gjelder
gjennomførte tiltak som er gjort før vedtaksdato.
C. Dersom anmodning om sluttutbetaling ikke har skjedd innen ett - 1 - år fra
vedtaket om tilsagn er gjort, anses tilsagnet som bortfalt.
D. Utbetalt tilskudd kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom
støtteobjektet det er gitt tilskudd til, blir solgt eller tatt i bruk til annet
formål enn forutsatt innen fem - 5 - år fra tilsagnet er gitt.
Tilskuddsmottaker plikter på forhånd å søke fondet om tillatelse til salg eller
bruksendring i dette tidsrom.
E.  Med hjemmel i Stortingets instruks om bevilgningsreglements § 17 og
rundskriv H-16/98 fra Kommunal- og regionaldepartementet tar vi forbehold om
Riksrevisjonens, Kommunal- og regionaldepartementets og Tana kommunes adgang
til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene.

Tilskuddsmottaker forplikter seg å sende til kommunen årsregnskap med
tilhørende noter samt miljørapportere sin virksomhet i tre år fra vedtaksdato.

Næringsfondsstyret kan stille ytterligere vilkår for tilsagn om støtte i
forhold til standardvilkårene. Eksempelvis kan det bli stilt krav om
rapportering om tiltakets innvirkning på bedriftens omsetning, omsetning etter
marked lokalt og regionalt, driftsresultat, problematiske forhold og
sysselsettingsvirkning for kvinner og ungdom som en del av kommunens oppfølging
av støttemottaker og evaluering av virkemiddelbruken.


Klageadgang
Før en klage sendes til klagenemnda, skal formannskapet som næringspolitisk
organ først kunne ta stilling til søknaden.

Forvaltning av fondet
Fondsstyret består av 3 medlemmer; ordfører med vararepresentant, rådmannen
eller den han bemyndiger og en representant med varamedlem fra næringslivet.
Ordfører er møteleder og innkaller til møtene. Vedtak fattes ved enstemmighet.
Fondsstyret fatter vedtak i alle saker som omfatter "lokal handlefrihet" i
årsplan for næringsutvikling, herunder den bedriftsrettede støtten.
Bevilgninger til kommunale prosjekter i strategisk næringsplan og årsplan for
næringsutvikling foretas samtidig med behandling av årsplanen i kommunestyret.

Næringslivsrepresentanten utpekes av næringsforening eller næringsforeninger i
fellesskap i kommunen som har åpent medlemsskap for alle næringsdrivende i
kommunen som driver egen bedrift innenfor bransjer som ikke mottar årlig
driftsstøtte ved avtaler med det offentlige. Dersom slik(e) forening(er) ikke
finnes i kommunen så velges næringslivets representant på eget møte i kommunen
som er behørig kunngjort av kommunen. Valgbar og stemmeberettiget er alle
fremmøtte som oppfyller kriteriene for medlemsskap i næringsforening som
beskrevet ovenfor. Valg av representant for næringslivet skal skje etter at det
nye kommunestyret er konstituert og senest 1 måned etter. Valgperioden skal
følge kommunevalgperioden. Det kan likevel foretas nytt valg av representant
for næringslivet etter 2 år dersom det i kommunen under valget ikke fantes
næringsforening som beskrevet ovenfor og det etableres en.



Fondsstyret kan delegere avgjørelsesmyndighet til tiltaksapparatet. Med
avgjørelsesmyndigheten kan det følge bestemte føringer for forvaltningen.
Dersom tiltaksapparatet ikke godtar disse føringene fremlegges disse for
kommunestyret for behandling.

Fondsmidlene plasseres på rentebærende konto slik at midlene er disponible til
enhver tid. Renter og avdrag tilbakeføres fondet.

Saksbehandling og vurdering av søknader
Saksbehandlingen tillegges kommunens tiltaksapparat. Som tiltaksapparat kan
også være næringsselskap, fortrinnsvis kommunalt eller et interkommunalt organ.
Rådmannen avgjør hvordan saksbehandling skal foregå.

Ingen søker har krav på støtte. Søknader skal inneholde momentene i
søkerveiledningen så langt de passer. Hvert enkelt søknad gis en lik men
likevel individuell behandling etter samme mal. Søknadene skal minimum vurderes
etter de prioriterte innsatsområdene i nærings-/årsplanen og fondsforvaltningen
og hva som ikke kan støttes. Hva som ikke kan støtte vurderes ut i fra
rundskriv og forskrifter for de distrikts- og næringspolitiske virkemidlene. I
tillegg tillegges støttemottakers kompetanse og gjennomføringsevne betydelig
vekt, dvs. at det også tas hensyn til om det finnes urealistiske forutsetninger
i prosjektsøknaden. En eventuell støtte gjøres behovsprøvd, dvs. det skal
gjøres en vurdering om prosjektet kan la seg gjennomføre uten offentlig støtte
og eventuell størrelse på støtte.

Kunngjøring
Støtteordningen skal kunngjøres på en slik måte at man år hele den målgruppen
som ordningen tar sikte på å nå.

Næringsplan
Det skal utarbeides en næringsplan med mål, strategier og prioriterte tiltak
for det kommunale arbeidet med næringsutvikling. Næringsplanen skal også
inneholde mål, strategier og tiltak rettet mot kvinner og ungdom. Planen skal i
første rekke fungere som et arbeidsdokument i forbindelse med tildeling av
midler fra nærings-/omstillingsfondet. Næringsplanen skal, i tilknytning til
årsrapporteringen, rulleres hvert år.

Årsrapportering
Hvert år skal det utarbeides en årsrapport om næringsutviklingsarbeidet i
kommunen. Årsrapporten sendes instanser som har krav på rapport og fremlegges
kommunestyret for behandling. Årsrapporten skal blant annet inneholde regnskap,
prosjektoversikt og en vurdering av bruken av fondet i forhold til mål,
prioriterte innsatsområder og tiltak i næringsplanen.

Avkastningen av kraftfondet inngår inn i bruk og forvaltningen av nærings-
/omstillingsfondet. Grunnbeløpet skal ikke nyttes til tilsagn om lån, tilskudd
eller som garanti for lån.


>til toppen av dokumentet<

031/00 (Å)  2000/002083  Arkivkode: 210
ÅRSREGNSKAP 1999

Administrasjonens tilrådning
Innstilling fra kontrollutvalget  legges frem på møtet.

Møtebehandling


Kontrollutvalgets innstilling:
Det fremlagte regnskap fastsettes som kommunens regnskap for 1999.

Instillingen enst. vedtatt.

Vedtak
Det fremlagte regnskap fastsettes som kommunens regnskap for 1999.




032/00 (Å)  2000/001600  Arkivkode: 004
ÅRSMELDING 1999

Administrasjonens tilrådning
Årsmelding 1999 tas til etterretning med følgende merknader:



Møtebehandling


  Formannskapets innstilling:
Årsmelding 1999 tas til etterretning.

Vedtak
Årsmelding 1999 tas til etterretning.



033/00 (Å)  2000/002081 
ORIENTERINGER/NYE SAKER

Administrasjonens tilrådning
Orienteringen tas til etterretning.

Møtebehandling

Tilrådingen enst. vedtatt.

Vedtak
Orienteringen tas til etterretning.




Tana, 12.05.2000



Ingrid Smuk Rolstad    Rita Pedersen    Jon Arild Aslaksen


>til toppen av dokumentet<