Sametingets retningslinjer for bruk av utmark.

Tana Arbeiderparti mener at et grunnleggende utgangspunkt for Sametingets retningslinjer om endret bruk av meahcci/utmark, bør være den samforstand og det gode samarbeidet som Sametinget og Finnmark fylkeskommune hadde, før Finnmarkslova med stort flertall ble vedtatt av Stortinget, våren 2005. Gjennom denne prosessen ble det etablert en ny praksis som sikrer og formaliserer rettighetene til befolkningen i hele Finnmark.

Begge organene la til grunn at samiske interesser er sammenfallende med interessene til hele befolkningen, og at dette bidrar til noe positivt for Finnmark som region. Dette er en meget viktig dimensjon som også bør prege innholdet i Sametingets retningslinjer. I så måte er formålsparagrafen sentral. Der vil vi konkret foreslå at det også tas inn et punkt om at Sametinget ønsker å se helheten i finnmarkssamfunnet når retningslinjene skal praktiseres. Dette er ikke minst viktig fordi samiske og andre interesser er så tett innvevd i hverandre, som de faktisk er.

Derfor vil vi se det som en stor fordel om Sametinget, etter at høringsrunden er over, har reelle konsultasjoner med Finnmark fylkeskommune og KS-Finnmark, slik at de endelige retningslinjene som utarbeides, i størst mulig grad også er forankret blant hovedbrukerne av regelverket.

En slik inkluderende fremgangsmåte er også viktig på grunn av det som skjedde sist vår, da Sametinget vedtok midlertidige retningslinjer, uten at man involverte Finnmarkssamfunnet i utarbeidelsen av disse. Derfor har man en betydelig jobb å gjøre for å bygge opp tillit som da ble svekket, i forhold til brukerne - kommunene og andre instanser.

Et annet forhold som Tana Arbeiderparti er opptatt av, er hvor detaljert regelverket skal være. Vi oppfordrer Sametinget om å lage retningslinjer som ikke beskjeftiger seg med detaljer, men vektlegger regler for større inngrep som kan ha negativ betydning for utøvelsen av samisk kultur.

Smidighet er derfor meget viktig, og at de som skal anvende disse retningslinjene, er klar over hva som ligger i begrepet samisk kultur, og hvordan Sametinget mener at avveiningen skal skje, når ulike samiske interesser er inne i bildet.

Etter vårt syn er derfor viktig at man definerer hva som i hvert enkelt tilfelle faller inn under begrepet samisk kultur. Ikke minst er dette viktig fordi samene i dag er tilknyttet alle typer næringer, noe som medfører at et inngrep som kan oppfattes som negativt av en gruppe, kan bli sett på som positivt av en annen.

Man kan for eksempel tenke seg at nyetableringer av gårdsbruk og/eller utmålinger av tilleggsjord, vil komme i konflikt med eksisterende reinbeiteinteresser, eller at planer om et hyttefelt i nærområdet til ei bygd kan sees på som forstyrrende både for husdyr og rein. Hvilke interesser er det som skal vektlegges i slike tilfeller hvor man har samiske interesser på begge sider?

En liste over eksempler på slike avveininger og definisjoner kunne gjøres svært lang. Derfor må det arbeides grundig med dette, og Tana arbeiderparti kan egentlig ikke se at høringsdokumentet i tilstrekkelig grad tar høyde for slike ting.

I enkelte av de konkrete paragrafene legges det opp til prosedyrer for behandling av saker, som vil gjøre det svært vanskelig og tidkrevende å komme frem til et resultat. Vi vil meget sterkt advare mot å oppstille så omfattende høringsprosedyrer og begrunnelseskrav for vedtak som blir fattet. Resultatet kan bli ytterligere omdreininger i byråkratiseringsskruen, og økte utgifter hos de instansene som skal forholde seg til retningslinjene.

Etter vårt syn er det stor fare for at det vil skje, hvis Sametinget legger seg på en linje hvor den minste detalj i endret bruk av utmark, skal gjennom tidkrevende og omfattende vurderinger.

Derfor bør regelverket være klart og forståelig, og dreie seg om de store linjene i eventuell endret bruk. Det vil skape legitimitet, og forståelse for at Stortingets vedtak om slike retningslinjer var riktig og nødvendig.