Tanavassdraget: En bærekraftig, forutsigbar og lokal forvaltning.

Årsmøtet i Tana arbeiderparti, 25.2.06, slår fast at Tanavassdraget er en av de aller viktigste fornybare naturgodene i vår del av Nord-Skandinavia, og har vært et hovedfundament for bosetningen i Tanadalen gjennom hundrevis og kanskje tusenvis av år. Man finner her en av verdens sterkeste bestander av atlantisk laks, noe som også danner grunnlaget for en stor del av det sjølaksefisket som drives i Finnmark, og delvis i større områder av Nord-Norge.

En fornuftig, balansert og forutsigbar forvaltning av dette naturgodet, er derfor av stor betydning for folk bosatt langt ut over både selve Tanavassdraget og Tanafjorden.

Lokal forvaltning.

Vi mener også at en slik forvaltning, med maksimal legitimitet, oppnår man best gjennom at den i sterkest mulig grad forankres i den befolkningen som har tilhørighet til vassdraget. Dette gjelder både laksebreveiere og fastboende med en sedvanrettslig rett til stangfiske.

Årsmøtet vil derfor be om at Regjeringen så snart som mulig fremmer et forslag til lokal forvaltning av laksefisket i vassdraget, i tråd med de prinsippene som i sin tid ble lagt til grunn av Samerettsutvalget, og som vant bred tilslutning fra omtrent samtlige høringsorganer. Et lokalt styringsorgan, med representanter for laksebreveierne, den øvrige elvedalsbefolkning med sedvanerettslig stangfiskerett, samt Tana og Karasjok kommuner, vil være den mest effektive måten å sørge for legitimitet, gjennom at hele befolkningen i distriktet blir delaktige i forvaltningen av denne fellesressursen.

Egne fiskekort for hver sideelv.

Av andre tiltak finner vi det både rett og rimelig, og i tråd med biologiske prinsipper, at man skaffer seg en bedre oversikt over beskatningen av de ulike laksestammene i hovedelva og sidevassdragene. Vi mener bestemt at en man vil få en bedre oversikt ved å innføre en mer differensiert ordning med salg av fiskekort for tilreisende. Det bør derfor innføres fiskekort for hver enkelt sideelv.

Bare på en slik måte kan man skaffe seg en oversikt over det reelle fisketrykket i sideelvene, og også kunne ta høyde for det som ofte sies fra lokalbefolkningens side, om at de fortrenges fra fiskeplassene – ikke minst gjelder det ei elv som Masjok. Vi må få til en forvaltning som er basert på faktisk viten om fisketrykket, og om, eller hvilke regulerende tiltak det er nødvendig å sette inn.

Laksebestand, sel og lakseender.

Forvaltningen plikter også å ta hensyn til den oppsamlete kunnskap om vassdraget som ligger hos befolkningen her, som har fisket laks i alle år. Derfor ønsker vi også å sette søkelyset på om regelverket for Tanamunningen naturreservat kan være en medvirkende årsak til de par mindre gode laksesesongene vi nå har opplevd. Etter vår oppfatning er det meget reelt, når folk spør om tilbakegang i laksebestanden kan ha sammenheng med at et ubegrenset antall sel og lakseender har fritt spillerom i Tanamunningen - både når smolten vandrer ut og når den tilbakevendende laksen skal opp i vassdraget.

Folk bør få klare svar om det er en sammenheng mellom laksebestand og fredningsregler for sel og lakseender. Og - hvis det viser seg at fredningsreglene er til skade for laksebestanden - krever vi at disse endres raskest mulig.

Årsmøtevedtak:
Saken sendes Tana og Karasjok kommune