De siste innspill fra WTO vil dersom de blir vedtatt føre til en ytterligere profitt tankegang når det gjelder matvareproduksjonen i verden. En av de sterkeste partene i WTO er USA. Det er viktig å merke seg at amerikanerne tillater både bruk av veksthormoner i kjøttproduksjon og bruk av hormoner til stimulering av økt melkeproduksjon på kyr. Det finnes ingen sikker dokumentasjon på at dette ikke vil medføre helsemessige konsekvenser for mennesker. Vi vet heller ingenting om sen konsekvenser for de neste generasjoner av mennesker som har spist denne maten. Et tilleggspoeng her er at det er uetisk å drive husdyrproduksjonen på denne måten og vi vet heller ikke hvordan dette vil påvirke arvestoffene til husdyrene.

De bærende prinsipper i verdens landbrukspolitikk bør være grunnleggende basert på etikk og forsvarlig drift, ikke profitt! Man bør sørge for å ivareta det biologiske mangfold som finnes på kloden i dag. Det vil være svært uheldig at kun et lite geografisk område skal forsyne store geografiske områder med mat, det sier seg selv at utviklingen på sikt med stor sannsynlighet vil føre til en større risiko med tanke på matvaresikkerheten. Dersom det da blir sykdom i avlinger eller besetninger vil konsekvensene kunne bli enorme.

Matvarer bør trekkes ut fra frihandelsprinsippene. I en usikker verdenssituasjon med krigstrusler hengende over oss er det helt nødvendig å sette matvareberedskap i fokus. Alle land bør være selvforsynt med de viktigste fødevarene. Dette vil sikre oss i en eventuell krigssituasjon, men også sikre at kunnskap om matproduksjon ikke forsvinner, bevare genetisk mangfold og føre til en redusert matvare risiko dersom det bryter ut sykdom i besetninger eller avlinger.

Landbruket er også viktig av andre grunner enn matvareberedskap. Landbruket har positive ringvirkninger for videreforedlingsbedrifter og for leverandører av landbruksutstyr og annet nødvendig utstyr. For enkelte områder, spesielt i distrikts Norge er landbruket derfor alfa og omega for å opprettholde syssel- og bosetting. Landbruket utgjør også betydelige skatteinntekter både direkte og indirekte, i små distriktskommuner.

Et vakkert og velpleiet kulturlandskap har en rekreasjonsverdi, og jordbruket kan bidra til å skape og vedlikeholde et slikt kulturlandskap.

Norge bør derfor ta helt avstand fra de forslag som nå blir fremmet i WTO. Man skal huske på at verken WTO eller EU er tenkt å være overnasjonale organer. Dersom det viser seg at Norge aksepterer disse forslag legger vi ansvaret for matvaresikkerheten til den Norske befolkning til side, de demokratiske rettigheter i Norge til side, Grunnloven og Stortinget dødt, vi lar markedsmakta bestemme.

Et oppegående norsk landbruk er viktig for matvareberedskap, matvaresikkerhet, infrastruktur og sysselsetting. Årsmøtet i Tana Arbeiderparti krever at de til enhver til regjerende myndigheter må arbeide for at:

• det er norske politikere som skal avgjøre norsk landbrukspolitikk

• Norge skal være selvforsynt med de nødvendigste matvarene

• fokus rettes bort fra WTO og EUs profittankegang når det gjelder landbruket og inn på en tankegang basert på sikkerhet og etikk, både for mennesker og dyr

• vi kan være sikre på at maten vi spiser er trygg og ikke inneholder hormonprodukter vi ikke vet konsekvensen av bruken av

• bevare norsk landbruksstruktur og bosetting i distriktene

Kontaktperson: Kristin Rajala
Telefon:
privat: 78 92 92 02
jobb: 78 92 50 13
mobil: 90 65 95 17
E-mail: krj@tanvgs.finnmark-f.kommune.no