Forslag fra Tana Arbeiderparti – innspill til FAPs fiskeripolitiske arbeidsgruppe

Innledning

Økologien og et godt liv for de som bor langs kysten og i fjordene må stå i sentrum for vår fiskeripolitikk. Også i fiskeripolitikken skal vi skape og dele. Verdiskapingen knyttet til havet skal bidra til å finansiere velferdssamfunnet. Derfor er det viktig at vi forvalter ressursene på havet på en måte som er økologisk og økonomisk bærekraftig. Men Arbeiderpartiets fiskeripolitikk må ikke bli et spørsmål om avkastning på investeringer alene. Også fiskeressursene må fordeles på en rettferdig måte. Kvoter må fordeles slik at de gir flest mulig arbeidsplasser i flest mulig lokalsamfunn, ikke slik at de skaper mest mulig profitt på hendene til noen få.

Fiskeriforvaltningen

Arbeiderpartiets prinsipper om at beslutninger skal tas nærmest mulig de det gjelder og at folk skal ha innflytelse over egen hverdag må også gjelde i fiskeripolitikken. Det betyr at ansvar og beslutningsmyndighet må flyttes nærmere folk.

Tana Arbeiderparti registrerer at kommunal- og regionalminister Erna Solberg vil bruke urfolksretten som argumentasjon for å opprettholde tiltakssonen. Etter Arbeiderpartiets syn vil det være like naturlig å bruke urfolksrett som argumentasjon for å gi Finnmarks innbyggere retten til å høste av de ressursene man har i sitt nærområde for å ivareta bosetting og næringsutøvelse langs kysten og i fjordene av Finnmark. Tana AP mener at fiskeripolitikken må ta hensyn til de urfolksrettighetene som foreligger i Finnmark og andre deler av Nord-Norge, men utformes på en slik måte at man ikke skiller på etnisk grunnlag mellom næringsutøvere innenfor samme geografiske område.

Forvaltningen av fiskeressursene må prioritere mennesker fremfor kapital. Fiskeriforvaltningen må styres ut fra politiske mål, og det må være en rimelig grad av sammenheng mellom nærhet til fiskeressursene og retten til å utnytte disse. Arbeiderpartiet må forsvare tilgangen til allmenningen, og ta sterk avstand fra fiskeriminister Svein Ludvigsens planer om å presse de minste enhetene og kombinasjonsbrukene ut av fisket.

Arbeiderpartiet må arbeide for å bevare en variert flåte. Når trålerne ikke overholder sine leveringsbetingelser, må kvotene inndras og fordeles på kyst- og fjordfiskeflåten. Utviklingen med omsettelige kvoter må stoppes. Småskalafiskerne og de minste fartøyene (under 15 meter) må sikres kvoter på minst samme nivå som i dag.

Finnmark må tilbakeføres tapte fangstrettigheter. Lokale og regionale politiske myndigheters innflytelse over kvotefastsettinger, fordeling av kvoter, og redskapsbruk må styrkes. Et regionalt styre for Finnmark, med representanter for kommunene, fylkestinget og Sametinget bør opprettes.

Forvaltningen av kongekrabbe må tilgodese de områdene som er plaget av den. Både fiskere på blad A og B må kunne tildeles kvote, da begge disse gruppene har fått unngjelde for kongekrabbens herjinger. Også forsøk/forskning på oppforing bør settes i gang. Kravet til fangst av torsk må ikke være til hinder for at reelle næringsaktører i form av småskalafiskere og kombinasjonsnæringsutøvere får tilgang til fisket. Dette kravet bør enten fjernes, eller så bør man legge inn alternative krav, for eksempel fangst av andre fiskeslag eller inntekt fra landbruk eller utmarksnæring.

Kongekrabbekvoten må tilhøre området. Det vil si at kvoten blir igjen dersom farrtøyet selges ut av området.

Næringsutvikling

Innen landbruksnæringen har det vært stor fokus på småskala matproduksjon og utvikling av produktutvalg. Verdiskapingsprogrammet for landbruk bør få en "avlegger" for å tilrettelegge for småskala sjømatproduksjon som kan bidra til å øke verdiskapingen i lokalsamfunn langs kysten og i fjordene. Kultur- og reiselivssatsing kan også inngå i et slikt program.

Mottaksforholdene er vanskelige i mange mindre fiskerisamfunn. Det må legges bedre til rette for tilfredsstillende mottaks- og serviceanlegg også her.

Oppdrett/oppforing

Man må sikre at også den positive utviklingen innen oppdrettsnæringen kommer lokalsamfunnene til gode. Mangelen på privat kapital i store deler av landsdelen er et hinder for å sikre lokalt eierskap. Det må likevel ikke bli slik at kyst- og fjordkommunene kun blir vertskap for oppdrettslokaliteter uten å få noe igjen i form av inntekter og varierte arbeidsplasser.

Kommunene må ha det avgjørende ordet i arealkonflikter mellom oppdrettere og tradisjonell næringsutøvelse.

Sel

Sel er en plage i flere av finnmarksfjordene. Det må foretas skikkelige bestandsundersøkelser med sikte på en mer balansert beskatning av selen.

Kontaktperson: Helga Pedersen tlf.: 99541943, Leder Tana Ap