Stortinget har valgt å privatisere Posten, Telenor og Statoil den senere tid. Dette er et faktum. Det bør ikke herske noen tvil om at all privatisering får distriktspolitiske ringvirkninger. Dette er også et faktum.

Det er fra Regjeringa Stoltenberg sagt at det skapes et utall av nye arbeidsplasser i statlig regi hver eneste dag. Statistikken viser at de fleste av disse arbeidsplasser er lokalisert til sentrale strøk. Vel, det er blitt reagert på dette, men jeg vil ikke vise uvilje i en vanskelig situasjon.

Regjeringa Stoltenberg er inne i en enorm omstilling av offentlig sektor. Som forbruker av disse varer og tjenester er det viktig at disse er billigst og best mulig for mitt bruk. Dette gjelder så vel billige teletjenester og gode helsetilbud. Jeg har tiltro til at dette ikke svekkes for Norges innbyggere når omstillingen er over.

Men, hva skjer når Stortinget driver privatisering i stor stil? Hvilke konsekvenser får dette for meg og mitt distrikt?

Den borgerlige fløy ønsker å privatisere all statlig virksomhet, dette er i tilfellet – da også et faktum – i følge denne fløy selv. Dette skulle da innebære voldsomme inntekter for staten. Men, tenk nå etter; har disse privatiseringsskåte partier redegjort for hvordan disse penger skal forvaltes videre?

De borgerlige partier snakker varmt om effektivisering og lønnsomhet. Dette vil bety en politisk dødsdom over distriktene. Får denne fløy sin politikk igjennom, betyr dette at jeg ikke har flere valg igjen – jeg må flytte fra Finnmark. Jeg må flytte dit dette er lønnsomt, det vil i all hovedsak bety sentrale strøk.

Arbeiderpartiet vil satse på distriktene. Det er vi blitt lovt. Jeg vet selv hvor vanskelig det å skape nye arbeidsplasser i avsidesliggende regioner. Men, vi må ikke slutte å tenke – vi må stå på for nye ideer. Min tanke er rimelig grei – bruk privatiseringspengene til å finansier nye tiltak i distriktene. Effektivisering av statlige institusjoner har vært på bekostning av små avsidesliggende regioner – det er på tide å rette opp skeivhetene.

Ingen kommuner er like, la kommunene selv bestemme hvilke tiltak som gagner dem best. Ikke skap en reform (det forvirrer), men opprett et fond kommunene selv kan søke på som gagner distriktene. Vi må ikke glemme at vi selv vet best hvor skoen trykker!

Dersom vi i Nord lar oss friste å stemme borgelig ved kommende stortingsvalg – er det stor sannsynlighet for at alle pengene (framtidige investeringer) havner i Sør. Sann mine ord! Stem Arbeiderpartiet og fortsatt stå på kravene om en bedre framtid. Det er den eneste måten.

Med hilsen om et godt valg

Jon Arild Aslaksen

Leder av Tana Arbeiderparti