Anne-Lise Akerhei kommer i et leserinnlegg i Finnmarken 6. november med en rekke påstander om prostitusjonsproblematikken i Tana. Mange av Akerheis påstander er uriktige og mye av det hun presenterer er selvmotsigende. Sånn sett kunne det være fristende å la innlegget hennes passere uten ytterligere oppmerksomhet. Årsaken til at jeg nå atter en gang må imøtegå de som forsvarer prostitusjonsvirksomheten er at jeg er grunnleggende uenig med Akerhei i at holdninger kan skapes i det stille. Akerhei er jo selv med på å skape holdninger i all offentlighet når hun går ut i lokalavisa og påstår at prostitusjon trolig fører til "mindre fyllerøre for å døyve ensomhetsfølelsen, idet de russiske damer også tar seg tid til å feste og hygge seg med kundene". En slutning man kan trekke av dette er at prostitusjon virker rusforebyggende, noe som virker lite sannsynlig. I alle tilfeller er dette holdninger som ikke bør forbigås i taushet.

Enda alvorligere er det når Akerhei slår fast at det "trolig (er) færre voldtekter og annen seksuell relatert kriminalitet etter prostitusjonstrafikken". Dette er påstander som bør dokumenteres før de slenges ut helt ukritisk. Personlig tar jeg sterkt avstand fra en slik teori. Dersom samfunnet aksepterer at kvinner er salgsvare vil respekten for kvinnene forsvinne i neste omgang. Det er neppe noe godt utgangspunkt dersom man vil forebygge voldtekt.

Dessverre er det ikke første gang jeg hører utsagn av den typen som er referert ovenfor, selv om det et fåtall personer som fremmer dem. Dette vitner om at vi fortsatt har for lite kunnskap om årsakene og virkningene av prostitusjonsvirksomheta i Finnmark, og at vi vet for lite om hvordan ting er organisert. Nettopp derfor er det viktig at det forskes på disse problemstillingene! Når det gjelder mine osloturer har de gitt resultater. Den politiske ledelsen i Justisdepartementet har vist stor interesse og forståelse for de utfordringene vi står overfor, og Tana kommune har fått lovnad om penger til en stilling og til forebyggingstiltak i kommunen for å jobbe mer aktivt mot prostitusjonen. En meget viktig del av en ordførers arbeidsoppgaver er å holde en nær og god dialog med sentrale myndigheter.

Tana har en geografisk plassering som tilfeldigvis og uheldigvis har gjort at vi har fått hele landets oppmerksomhet som et knutepunkt for prostitusjonstrafikken. Denne oppmerksomheten må vi nok leve med uansett, også om vi skulle velge å lukke øynene for det som skjer. Jeg tror imidlertid det ville ha vakt mer oppsikt utenfor kommunens grenser. For det første har vi et moralsk ansvar for å bekjempe det menneskesynet sexhandelen fører med seg. For det andre må vi ta innover oss at vi har en utfordring når det gjelder å opprettholde innbyggertallet. Da kan vi ikke risikere at ungdommen snur ryggen til en kommune som stilltiende aksepterer at en slik virksomhet får bre om seg.

Jeg vil samtidig understreke at russere av begge kjønn er hjertelig velkommen til kommunen vår. Prostitusjonstrafikken vi har vært vitne til de siste årene har dessverre ført til at mange russere helt ufortjent har fått et negativt stempel, noe jeg tar sterk avstand fra.

Til slutt har jeg registrert at Anne-Lise Akerhei er bekymret for utenomverdenens uvitenhet om kommunen vår. Blant annet faller det henne tungt for brystet at vi blir sett på som "ekstra ildfulle og erotiske". Personlig synes jeg det måtte være et fint kompliment for oss tanaværinger å få. Dessuten er det hyggelige egenskaper å ha når vi nå går inn i en lang mørketid!

Ingrid Smuk Rolstad
Tana den 7. november 2000