Hovedmålsettingen i Arbeiderpartiets distriktspolitikk må fortsatt være å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og sikre likeverdige levekår over hele landet. Det er viktig å ha fokus på at hele vårt vid- og langstrakte land skal være i bruk.

Det må ikke være tvil om hva Arbeiderpartiet legger i denne målsettingen. Vi vil sette inn ressurser på å snu flyttestrømmen fra utkant-Norge til sentrale strøk som vi i dag er vitne til. Den nye teknologien er et redskap til fortsatt gode livsmuligheter i hele landet.

Primærnæringene er viktige for bosettinga i distriktene. Det er viktig at det offentlige fortsatt er en aktiv pådriver for at våre unge skal finne det attraktivt å drive med jordbruk, fiske, reindrift, alene eller i kombinasjon med hverandre.

Landbruk

Landbruket er av stor betydning for bosetting og næringsliv i distriktene, og bør derfor vies særskilt oppmerksomhet i Arbeiderpartiets program.

Målet med Arbeiderpartiets landbrukspolitikk bør være et økologisk og sosialt bærekraftig landbruk i hele landet som sikrer forbrukerne trygg mat.

For å sikre rekrutteringa til landbruket må bøndene sikres mot nedgang i inntektene. Det ser ut til å være en tendens at mange unge bønder slutter på grunn av de store investeringskravene i næringa. Man bør derfor se på finansieringsordningene for landbruket, og se til at de er på samme nivå som de ordningene som finnes for det øvrige næringslivet innenfor SND-systemet.

Lavere råvarepriser er også noe som har betydning for bonden. Enkelte hevder at f.eks. kjøttprisen må justeres ned til EU nivå (her må det nevnes at EU skal redusere sine matvarepriser med ytterligere 20% innen fem år). Mye av argumentasjonen går på at Norge må ha samme prisnivå som Sverige på grunn av grensehandel. Det som gjør at det er prisforskjell mellom Norge og Sverige er at Sverige har redusert moms på matvarer. Dersom man i Norge ikke vil redusere moms på mat, er det altså råvareprodusenten som skal betale reduksjonen for å komme ned på EUs prisnivå. Men ikke nok med det, råvareprodusenten må også dekke både lønns- og prisøkning i alle ledd, og da blir det lite igjen til bonden. Det er uforsvarlig distriktspolitikk hvis man ensidig belaster matvareprodusentene med alle de kostnader dette vil medføre. I det minste må staten redusere moms på matvarer til svensk nivå. Det er en tankekors at man er villige til å redusere avgift på alkohol på grunn av grensehandel, men at den samme viljen ikke er tilstede når det gjelder matvarer.

Regjeringa har foreslått å redusere målprisene (prisen for råvarene), og kompensere for dette gjennom inntektsfradrag. Slike ordninger bør ikke Arbeiderpartiet gi sin tilslutning til, da vi frykter at dette kun tilgodeser de som har høy inntekt eller ikke har investeringer. Vi må ha ordninger som tilgodeser alle, også de som har liten inntekt på grunn av f.eks. store investeringer. Med det lønns- og prisnivået vi har i Norge er det ikke mulig å konkurrere med andre land med et helt annet prisnivå og struktur (størrelse) både på gårdene og industrien. I tillegg har vi jo helt spesielle klimatiske forhold her i landet.

Gode avløserordninger er særdeles viktige for næringa, særlig med hensyn til å ta vare på yngre bønder. Avløsertilskudd og tilgang til kvalifiserte avløsere er derfor viktige virkemidler, både fordi det gir mer fritid til bonden, men også fordi det gir stor sysselsettingsmessig effekt lokalt.

Det er av stor betydning at man sikrer overlevelsesevnen også til de mindre brukene, da disse bidrar til å opprettholde fagmiljøene rundt om i distriktene. Både med hensyn til kompetanse, næringsvirksomhet avledet fra landbruket og bosetting er de små brukene viktig. Arbeiderpartiet bør aktivt motarbeide en utvikling der bygdene blir hyttekolonier som kun er befolket i ferier og helger. Det må legges til rette for at man kan drive gårdsbruk i kombinasjon med annen næring eller annet arbeid. Lønnsnivået til kombinasjonsnæringsutøverne må komme opp på det generelle lønnsnivået i landbruket.

I denne sammenhengen er også arealgrensene for produksjonsstøtte og konsesjon svært viktig. Vi mener at arealgrensen skal være 10 dekar, samtidig som boplikten styrkes. For de fleste brukene vil ikke en økning av arealgrensen få særlig betydning, men for de som er avhengig av leiejord kan dette være viktig. Også for enkelte binæringer kan dette være av betydning.

Det må videre være et mål at Nord-Norge opprettholder sin produksjonsandel. For landbruksnæringa i landsdelen er dette helst sentralt. Det nordnorske landbruket er i mange henseender marginalt, men landsdelen har likevel tatt sin del og vel så det av reduksjonen i produksjonen i landet totalt sett.

Vi anser det som viktig å ta vare på samvirkeorganisasjonene. Denne bedriftsformen er både demokratisk og distriktsvennlig, da verdiskapinga til eierne blir igjen i organisasjonen.

Rovdyrproblematikken må tas på alvor. Dagens rovdyrforvaltning er ikke tilfredsstillende, noe som rammer både reindrifta og husdyrholdet hardt. Arbeiderpartiet bør derfor arbeide for å få til en mer aktiv bestandsforvaltning gjennom avliving av skadedyr. Herunder må det vurderes om utøvere innen reindrift og landbruk, samt profesjonelle jegere kan delta i kvotejakta.

Man må i tillegg sikre gode erstatningsordninger for tap som skyldes rovdyr.