Prostitusjon er blitt et betydelig problem i store deler av Finnmark og det øvrige distrikts-Norge i løpet av de senere årene. Til tross for stort engasjement i de berørte lokalsamfunnene, har man ikke klart å få bukt verken med selve prostitusjonsvirksomheten eller de uheldige ringvirkningene som følger med. Landskvinnekonferansen krever nå storoffensiv for å begrense dette.

Når man skal bekjempe prostitusjonen i distriktene, må man ha som et utgangspunkt at problemstillingene ofte er annerledes her enn i storbyene. For eksempel synes det som at trafikken organiseres på en annen måte, og at nærmiljøene blir berørt i mye sterkere grad enn i mer urbane strøk. Landskvinnekonferansen tar sterk avstand fra denne virksomheten, og mener det må settes inn effektive tiltak i forhold til forskning, kunnskapsspredning og politiarbeid.

Holdninger er et viktig element når det gjelder å forebygge prostitusjon. Det arbeidet som er igangsatt i forhold til barn og unge i en del av de berørte kommunene må derfor fortsette. Imidlertid er det et skrikende behov for kunnskap også i den øvrige del av befolkningen. Prostitusjonsvirksomheten har ført til utallige rykter omkring i bygdesamfunnene, fordommer om russerne, myter om hvilke premisser prostitusjonen skjer på og kvinnefiendtlige holdninger. For å motvirke feilaktige oppfatninger må det bevilges mer midler til å fremskaffe fakta om hvordan virksomheten er organisert, hvem som kjøper og selger tjenester, hvordan dette virker inn på de aktuelle lokalsamfunnene, osv. Det er viktig at lokale/regionale forskningsmiljø blir trukket inn i dette arbeidet, særlig med henblikk på å spre kunnskap ut igjen til lokalsamfunnene.

Det er videre viktig at politiets ressurser styrkes. Folks personlige trygghet og tiltro til politi- og rettsvesen svekkes når man gang på gang opplever at politiet av budsjettmessige hensyn ikke kan etterforske eller gripe direkte inn i kriminell virksomhet som er avledet av prostitusjonen.

23.05.2000