1. mai talen 1999 Tana miljøbygg.

v/ varaordførerkandidat og leder i Tana AP Per Arve Sabbasen

I Tana har vi slitt med en del problemer de to-tre siste årene. Striden om den samiske læreplanen og prostitusjonsvirksomheten er det vi har merket sterkest. Når vi ser nyhetssendingene fra Kosovo på TV, blir imidlertid våre problemer små i forhold. Mange av oss har stilt spørsmål ved hvordan denne ufattelige menneskeskapte tragedien kan skje i 1999 – ved inngangen til et nytt årtusen, der vi burde vært fylt av optimisme og tro på mulighetene som venter oss rundt neste årsskifte. I stedet skremmes vi over bildene som ikke kommer så fryktelig langt borte fra. Blant våre eldste vekkes nok også minner fra den gang vår egen lille del av verden var rammet av krig.

I forbindelse med debatten om retten til land og vann, har noen snakket om at vi har etniske konflikter også her i Finnmark. Det er skremselspropaganda jeg vil ta sterk avstand fra. Jeg er enig i at det har vært episoder i Tana som må karakteriseres som uheldige, blant annet da vår sametingsrepresentant Márjá Aslaksen ble nektet å sette seg ned ved samme bord som én av "Nei til Sameland" sine folk, på et utested her i Tana. Selv om slikt er helt uakseptabelt, oppfatter jeg slike episoder mer som dårlig oppførsel fra enkeltpersoner eller enkeltgrupperinger, enn som at folkegruppe står mot folkegruppe, slik det av og til blir fremstilt.

Slike utsagn vitner om liten tiltro til demokratiet vårt. I Norge har vi ytringsfrihet, pressefrihet, folkevalgte organ og et rettssystem som fungerer godt. Det at alle fritt kan si sin mening og være med på å utøve innflytelse politisk er vår beste garanti for at vi skal unngå etniske konflikter. De som sier at de frykter etniske konflikter burde derfor arbeide hardt fram til høstens valg for å få flest mulig til å benytte seg av stemmeretten sin. Ved forrige fylkestingsvalg var valgdeltakelsen svært lav, så her har man absolutt en jobb å gjøre. Det er også en utfordring å få flere kvinner til å gå inn i politikken – de er i ferd med å bli underrepresentert.

Våre politiske organ er bredt sammensatt, men det er en tendens til at kvinner forsvinner fra politikken. Ved forrige stortingsvalg sank kvinneandelen, noe som først og fremst skyldtes at FrP fikk så stor oppslutning. Også i lokalpolitikken blir det vanskeligere og vanskeligere å rekruttere kvinner. I Tana er det ekstra alvorlig.

Prostitusjonsproblematikken er komplisert, men utbredelsen av denne virksomheten sier meg framfor alt at kvinner har en altfor lav status her i kommunen vår. Derfor vil jeg oppfordre kvinner til å engasjere seg politisk. Tana er helt avhengig av at kvinner trives her og blir her, og da må de få høyere status og reell innflytelse.

I forhold til prostitusjonssaken, synes jeg også at det er gledelig å se at befolkningen i Tana engasjerer seg så sterkt i kampen mot prostitusjon. Jeg er overbevisst om at dette virker holdningsskapende. Til og med Høyres Kåre Breivik har snudd i denne saken, etter at han tidligere har stått i formannskapet og kritisert ordfører og varaordfører, da vi sendte ut oppfordring til Tanas befolkning om å engasjere seg i dette spørsmålet. Dette viser at det nytter å involvere seg!

En annen utfordring vi står overfor er at mange russere blir urettmessig stemplet som følge av prostitusjonsvirksomheten. Dette kan vi ikke akseptere. AUF i Finnmark har tidligere jobbet med å få opprettet flere utvekslingsplasser mellom Norge og Russland, og dette er noe det må jobbes videre med. Det er veldig viktig at norsk og samisk ungdom får komme seg over på den andre sida av grensa og se at russerne ikke bare driver med prostitusjon og mafiavirksomhet. Vi har nok ganske så mye å lære av dem i forhold til gjestfrihet og kultursatsing, for eksempel.

Som en flerkulturell kommune må vi gå foran som et godt eksempel når det gjelder å ønske våre nye russiske innbyggere velkommen.

Når det gjelder å unngå konflikter i forhold til det flerkulturelle i framtida, er det svært viktig med kunnskap og informasjon. Striden om samisk læreplan har vært opprivende for Tana. Samtidig tror jeg at den prosessen vi har gått gjennom på mange måter har vært sunn. Jeg tror at vi har fått et mer bevisst forhold til vår flerkulturelle bakgrunn, og dette er noe vi kan ta med oss videre og bruke til noe positivt. Flerkultur, i seg selv, er positivt, selv om det av og til kan føles utfordrende for oss som befinner oss midt oppi det.

For det andre er det viktig med gode prosesser i saker som berører det samiske. Folk har sterke følelser knyttet til sin etniske identitet, og det er derfor vesentlig at man får være med på å si sin mening i saker der dette aspektet er med. Læreplansaken er kanskje et eksempel på at vi kunne ha taklet ting litt annerledes.

Dessuten må vi bli flinkere til å fokusere på hvor positivt det er å bo i et flerkulturelt fylke. Akkurat det kommer ikke så ofte fram til hverdags. Hva er det da som er så positivt med å ha et flerkulturelt samfunn? For det første har den norske, samiske, kvenske og russiske kulturen en verdi i seg selv. Tilknytningen til én eller flere av disse kulturene er viktig for enkeltmennesket, og er det som gjør vår lille del av verden helt unik. Det er også det som gjør at mange velger å bo akkurat her. Mens innbyggertallet stadig går nedover på kysten, er det ganske stabilt i indre Finnmark, og det er vel liten tvil om at tilknytningen til den samiske kulturen er en viktig årsak til dette.

Det å bo i et flerkulturelt samfunn kan føles utfordrende til tider, men gir også muligheter og en variert hverdag, der man kan veksle mellom høyteknologi og store naturopplevelser.

I forrige uke deltok jeg på den store IKT-konferansen her i Tana, og der var det en informasjonsrådgiver fra Oslo som sa at "fremtiden tilhører bedrifter som kan fortelle kunden en historie". Her har vi et kjempefortrinn! Vi som bor i Tana har en historie og en kultur som er helt unik, i motsetning til storbyene som jo ofte er svært like verden over. Samtidig behersker vi i stor grad den samme teknologien som storbyfolk gjør.